|
|
|
 |
|
|
Vansjø blir stadig renere
Publisert 21.04.2010
Et stort flertall av bøndene langs vestre Vansjø, 75 prosent, er nå med på tiltak som skal bedre vannkvaliteten i innsjøen. Samtidig har gjødslingen med fosfor sunket kraftig.
Fornøyd fylkesmann
Det er Torbjørn Kristiansen ved Landbruksavdelingen hos fylkesmannen fornøyd med.
– Vi har greid å redusert risikoen for forurending betraktelig med forholdsvis små midler, sier Kristiansen.
Bøndene som deltar må drive mer miljøriktig og dokumentere endringene i gårsdriften. For dette får de et tilskudd som skal dekke noe av ekstrautgiftene.
– Tiltakene har ført til at fosforlekkasjen til Vansjø blir betydelig lavere. Så vi har all grunn til å være fornøyd med bøndenes innsats, sier Kristiansen til NRK.
4 mill til Østfold og Akershus
Allerede i fjor merket man tydelig at vannkvaliteten var bedre. Noe Statens forurensingstilsyn - SFT, som bidrar med disse tilskuddene til bøndene, er fornøyd med.
I fjor innvilget SFT tilskudd på fire millioner kroner til bøndene i Østfold og Akershus.
Bekkene som renner ut i Vansjø har blitt klart renere de siste åra.
Et ti-talls bekker rundt Vansjø blir fulgt fra uke til uke av forskere ved Bioforsk på Ås - som en del av prosjektet med å rense Vansjø.
Fosfornivået sunket med 30 prosent
En rapport fra i januar i år viser at fosforinnholdet i bekkene er redusert med 30 prosent på fem år.
– Det er svært oppmuntrende nyheter, sa leder for Vannområde Morsa, sa leder for Vannområde Morsa, Helga Gunnarsdottir da rapporten var klar.
Blant tiltakene som bøndene har gjennomført er kutting av høstpløying mange steder, i tillegg til at det brukes gjødsel med mindre fosfor, og det er laget vegetasjonssoner mot bekkene for å hindre avrenning.
Det er også laget en rekke fangdammer rundt innsjøen.
Fortsatt lang vei å gå
Men selv om vannkvaliteten i bekkene er blitt bedre, er det fortsatt en lang vei å gå for selve Vansjø.
– De viser seg at de lokale bidragene til Mosseelva og Vestre Vansjø er av større betydning enn man først trodde. Men en innsjø har et mer komplisert system enn en bekk. Så det vil ta lengre tid før vi ser resultater der, sier Gunnarsdottir.
God tur, og velkommen til Vansjø! Vansjø-Norway Med en strandlinje på over 200 kilometer og et flateinnhold på 46,5 km2, er Vansjø en av Norges største innsjøer. Vansjølandskapet er fullt av fjorder, øyer, holmer og sund, som innbyr til friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelser. Vansjø med sine over 50 øyer, har navnet sitt fra det gammelnorske navnet vorn (vern), som går igjen i flere av stedsnavnene i regionen, og har altså ingen ting med vann å gjøre. I dag fungerer Vansjø som drikkevannskilde for kommunene i Mosseregionen. Innenfor en reiseavstand på en time kan 500.000 mennesker nå Vansjø. Det var den mektige morenen eller raet som vi kaller det, som for omlag 10.000 år siden demmet opp Vansjø, etter hvert som isen trakk seg tilbake. Og helt siden steinaldermennesket slo seg ned i området for 4-5000 år siden, har vassdraget tjent som vannvei og matkammer. Fortsatt finnes det rester av steinalderboplasser og gravrøyser rundt Vansjø. Her finner vi også rester av bygdeborger fra folkevandringstiden som fant sted for ca. 1500 år siden. Blant annet var en slik borg anlagt på en liten holme midt i den store innsjøen. I Vansjø kan en oppleve et rikt fugleliv. Svaner, hegre, en lang rekke ulike ender og til dels sjeldne vadefugler, samt fiskeørn holder til her. Innsjøen er stinn av fisk med i alt 15 eller 16 arter.Abbor, gjørs, gjedde og ål som de mest tallrike fiskeslagene. Vansjø har også fra naturens side mange spesielle attraksjoner itillegg til landskapets særegenhet. Flere steder er det rester etter nedlagte gruver,der det tidligere ble tatt ut feltspat eller kvarts. Den beste måten å oppleve Vansjøs mangfoldige og vakre natur på, er med kano. Med en slik farkost kommer man lett inn i de mange grunne vikene, for ikke å snakke om alle de smale sundene som Vansjø er så rik på. Men også på turer til fots, kan en oppleve den storslåtte naturen. Gode turstier – også tilrettelagt for rullestolbrukere og barnevogner er anlagt rundt nedre Vansjø og et stykke oppover Mosseelva. Her kan du passere over vakre broer, eller besøke en av de mange fiske- og rasteplassene som ligger langs stiene. På sommeren holder Vansjø Båtforening åpen kafé på Elverhøy, som ligger ytterst på spissen av Årvolltangen, kun tre kvarters gange fra By the Way ved E6. Ønsker du å padle i Vansjø formidler Moss og Omegn Turistsenter utleie av kanoer og kajakke
The Vansjø-Hobølv catchment is part of the larger Moss river catchment located in the south-eastern part of Norway. More than 20.000 people live in the catchment area. Lake Vansjø provides drinking water for about 60.000 people, in addition it also function as a recreation area. The agricutural production in the area largely consists of grain production. The Vansjø- Hobøl catchment is very sensitive to floods and large areas are covered by water during flood episodes, most recently during the flood in autumn 2000.
Fisk
I alt 14 forskjellige fiskearter er registrert i Vansjø: veiforbindelse. Disse er ikke bebodd, men har hyttebebyggelse. Fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til mellomkrigstiden var også flere av de andre øyene i Vansjø bebodd, f.eks og
Malle
| |
Sjelden |
Vanli
|
Tallrik
|
| Abbor |
|
|
x |
| Bekkørret |
x |
|
|
| Brasme |
|
|
x
|
Flire
|
|
|
x |
| Gjedde |
|
|
x |
| Gjørs |
|
x |
|
| Hork |
|
|
x |
| Krøkle |
|
|
x |
| Lake |
|
x |
|
| Laue |
|
|
x |
| Mort |
|
|
x |
| Steinulke |
x |
|
|
| Sørv |
|
x |
|
| Trepigget Stingsild |
x |
|
|
| Ål |
|
x |
|
Beliggenhet
Moss, Råde, Rygge, Våler (Østfold)
Areal 36,94 km²
Høyde 25 m
Omkrets 175,41 km
Dybde max: 41, gj.snitt: 7,4 m
Volum 263,9 millioner m³
Geo. koord. 59°24′47″ N 10°42′43″ Ø
UTM-koord. 32V 597168 6587305 Vansjø er en innsjø i Østfold fylke. Det er trolig at navnet Vansjø er avledet av Varna sjor, som er det gamle navnet på Rygge sogn. Det kan også stamme fra det gammelnorske ordet vorn2, er Vansjø Østfolds største innsjø. Vansjølandskapet er fullt av fjorder, øyer, holmer og sund, og innbyr til friluftsliv og naturopplevelser.Vansjø renner ut i Mosseelva, der Mossefossen ga kraft til sagverksdrift og møllevirksomhet. Mossefossen, som en gang dannet grunnlaget for utviklingen av Moss by, er i dag utnyttet til kraftproduksjon. Kraftverket har en årsmiddelproduksjon på ca 5 GWh. Vansjø brukes også som drikkevannskilde i store deler av Mosseregionen. som betyr «vern». Navnet har sannsynligvis ingenting med vann å gjøre.Med en samlet strandlinje på ca 250 km og et areal på 36,9 km
Geografi og landskap Morsavassdraget som strekker seg fra østmarka i Oslo i nord til raet gjennom Østfold i sør. Vansjø ligger langs raet, lengst sør i Morsavassdraget, og har utløp i Mosseelva som renner ut i Oslofjorden i Moss.
Tilløpselver · Hobølelva har utspring fra Sværsvann i Oslo, nedbørfelt 331 km2, midlere tilsig 5,4 m3/sek.
· Svinna har utspring fra Rusviktjern i Våler, nedbørfelt 103 km2, midlere tilsig 1,6 m3/sek.
· Mørkelva har utspring fra Bergsjøtjern i Våler, nedbørfelt 58 km2, midlere tilsig 0,9 m3/sek.
· Kirkelva har utspring fra Bølertjern i Hobøl, nedbørfelt 37 km2, midlere tilsig 0,6 m3/sek. Når bekker og andre mindre tilløp inkluderes blir samlet nedbørfelt på 690 km2 og midlere tilsig 10,8 m3/sek. Vannets teoretiske oppholdstid i Vansjø er 280 døgn. Normalvannstanden er på 25 m over havet, men vannstanden blir tappet ned til 24 m i februar og september for å møte vår- og høstflommen.
Øyer To de største øyene i Vansjø,>Dillingøya og Oksenøya, har veiforbindelse og er bebodd. I tillegg har Bliksøya og LangøyaGressøya, Tombøya, Burumøya, ØstenrødøyaGudøya.
Fugl Sivhøne
Vansjø har et rikt fugleliv. Blant hekkefuglene finner vi: · Toppdykker · Knoppsvane · Sivhøne · Sothøne · Rørsanger
På noen mindre skjær hekker også kystfugler som:· Måker · Terner · Tjeld
Historie < SPAN dDannelsen>raet gjennom Østfold under siste istid, og landhevingen etter istiden førte til en oppdemning av det som nå er Vansjø. Havet ble stengt ute, og ferskvann strømmet til fra landområdene nordenfor.Funn av redskaper etter steinalderfangstmannen viser at menneskene tok i bruk området rundt Vansjø i yngre steinalder, trolig før Vansjø var blitt en innsjø. Området var på den tiden en bukt i sjøen, rikt på fisk, sel og vilt. Under yngre steinalder sto vannet ca 25 meter høyere enn i dag. Siden Vansjø ligger 25 m.o.h betyr det at strandlinjen stort sett er uendret siden den gang. De første menneskene i vansjøområdet slo seg ned på raet. Selv om de sydvendte hellingene med lettdreven og selvdrenerende sandjord var veldig godt egnet til jordbruk, var jordbruk i denne perioden kun en attåtnæring. Det var jakt og fiske som var det viktigste næringsgrunnlaget.Vansjø ble ferskvannsjø omtrent i overgangen mellom yngre steinalder og bronsealderen. Det er funnet mange gravplasser fra bronsealderen, både på øyene og i strandområdene rundt innsjøen. Det store antallet gravplasser fra bronsealderen forteller oss at området hadde en stor bosetning. Vansjø var også en viktig ferdselsåre videre innover i landet på denne tiden. En høstdag i 1926 ble det gjort et stort funn fra bronsealderen på Østenrødøya. En skadeskutt hare prøvde å gjemme seg i ei steinur, og da jegeren trakk den fram fant han to rikt dekorerte hengekar i bronse og en kupa, som er en type beltespenne som kvinner barDet er gjort relativt få funn av fornminner fra jernalderen og vikingtiden i området rundt Vansjø. De viktigste funnene fra denne tiden er bygdeborgene, som det er funnet rester etter ved Gammeleng, ved Sperrebotn og på Slottsholmen. Jernalderen var en urolig tid og bygdeborgene, som var befestede fjellkoller, tjente som tilfluktssted. Slottsholmen ligger ute i Vansjø, langt fra nærmeste jordbruksområde, noe som tyder på at dette var et tilfluktssted for de som tok vannveien over Vansjø.Fram til midten av 1300-tallet var perioden preget av nyrydding og bosetting. I middelalderen var det vanlig å gi nye gårder navn som endte på -rød, som betyr rydning. Siden det er mange gårdsnavn som ender på -rød ved Vansjø tyder dette på stor tilflytting eller befolkningsvekst i perioden. I løpet av middelalderen ble jordbruk viktigste næring, mens jakt og fiske ble binæringer.På slutten av 1400-tallet lå det noen få møller og hus ved Mossefossen. Dette endret seg raskt, og omkring år 1500 ble Mossefossen tatt i bruk som kraftkilde for sagbruksdrift. Mossefossen var trolig det første stedet i Norge hvor vannsaga - oppgangssaga - ble tatt i bruk. Hundre år senere var det ca 30 sager i drift. På 1700-tallet ble det bygget et jernverk på nordsiden av fossen. < SPAN dDannelsen>
Utfisking av stor rovfisk starter i Vansjø En kunnskapsbasert forvaltning av fiskebestandene i Vansjø er nå utredet. Målet er mer effektive rovfiskbestander. Dette skal oppnås ved å fiske ut den største og eldste rovfisken, i det vesentlige gjedde.I 2002 innledet Vansjø grunneierlag, Fylkesmannen i Østfold og Morsa-prosjektet et samarbeid om fiskeribiologiske undersøkelser i Vansjø. Hensikten var å få et faglig grunnlag for en langsiktig forvaltning av fiskebestandene, herunder videre beskatning og eventuelt utfisking med sikte på å bedre vannkvaliteten.På bakgrunn av anbefalinger fra en internasjonal workshop om Vanemfjorden vil Vannområdeutvalget Morsa i samarbeid med Vansjø grunneierlag og Fylkesmannen i Østfold gjennomføre et program for hard utfisking av stor rovfisk, hovedsakelig gjedde, i vestre Vansjø. Programmet er finansiert av Miljøverndepartement v/SFT. Det overordnede målet med programmet er å få til en kunnskapsbasert og langsiktig forvaltning av fiskebestandene i innsjøen for derved også å bidra til å bedre vannkvaliteten.
Etter mange tiårs overbelastning av næringssalter og jordpartikler og liten eller ingen beskatning av fiskesamfunnene samt sterkt redusert ålebestand, er hele økosystemet i Vansjø i ubalanse. Dette gir mye alger, tette bestander av karpefisk og en gjeddebestand med mange gamle og store individer. I slike gjeddebestander er det betydelig kannibalisme, der gamle og store individer reduserer framvekst av nye unge årsklasser. Et viktig forvaltningsprinsipp i slike innsjøer er å stimulere rovfiskbestandene, der uttak av stor og gammel rovfisk vil gi foryngelse av bestandene. Andelen av ung rovfisk i rask vekst vil øke. Dette vil igjen øke predasjonen på krøkle, hork og årsunger / ungfisk av karpefisk. Økt utnyttelse av årsunger og unge stadier av karpefisk som byttefisk for rovfisk gjør det mulig å regulere bestanden av karpefisk.Forekomst av krøkle og hork og krepsdyret Mysis relicta, og fare for sterk rekruttering av karpefisk er årsaken til at stimulering av rovfiskbestandene er prioritert framfor et ensidig uttak av karpefisk.Praktisk gjennomføringFiske vil bli konsentrert til den vestre delen av Vansjø og vil i hovedsak foregå i april-juni. Fisket blir utført med garn og skal gjennomføres av profesjonelle fiskelag. Det er en målsetning om et uttak av 10 tonn gjedde på over 65 cm i 2005. Fangsten tas i land på Dillingøya og fisk som ikke går til konsum leveres til Oslo og Follo miljøfôr i Våler. Etter koking sendes fisken videre fra Kambo havn til Danmark hvor det produseres miljøgass av avfallet.Framvekst av nye sterke årsklasser vil føre til at bestanden bør beskattes jevnlig. Derfor tas det sikte på en årlig beskatning av permanent karakter framfor en større innsats i en kort periode. Det er et mål at fisket skal utføres lokalt og bli selvfinansierende. Det skal føres fangststatistikk og gjennomføres bestandsovervåkning.
Omsetning av fangstenGjedde et en god og viktig matfisk. Stor gjedde har imidlertid høyt kvikksølvinnhold. Gjedde som er mellom 65 og 85 cm kan benyttes til produksjon av farse. Gjedde som er større enn 85 cm bør leveres til destruksjon. En foryngelse av rovfiskbestandene forventes å gi økt vekstrate og på sikt lavere kvikksølvnivåer.
Vansjø genereltVannsjø er en innsjø i Råde, Moss, Våler og Rygge. Den er Østfolds største innsjø. Totalt er det over seksti store og små øyer. Utformingen av Vansjø har skjedd i løpet av de siste to millioner år. Havet sto omlag 175 meter høyere i Vansjøområdet enn i dag. Isbreene smeltet og landet steg cirka 10 meter på 100 år i den første tiden. Nå er landhevingen cirka 25-30 centimeter pr 100 år.Raet ble dannet av at isbreen skjøv sand og grus foran seg. Raryggen dukket opp av havet for 8-9000 år siden. Landhevingen og raets dannelse førte til en oppdemning av det som nå er Vansjø. Havet ble stengt ute, og ferskvann strømmet til fra landområdene innenfor. For 4-5000 år siden oppsto Mosseelva, som er Vansjøsavløpskanal tilhavetVannet er karakteristisk med sin til dels sterke grønne farge, noe som skyldes enorm algevekst. Sjøen kan derfor kalles en mesotrof, dvs. at den har en viss egenproduksjonsevne.Fisker og fisking.I Vannsjø er det mange sorter fisker som: Gjedde, abbor, gjørs, ørret og dasslokk (brasme).Om sommeren kan man fiske med dupp, spinner, sluker, garn og fluer. De fleste fiskeartende går på spinnere.Om vintrer er det isfiske som gjelder, da fisker vi med pilk eller lignende. Da får man som regel gjedde eller abbor.Forurensing i Vansjø.
Vannsjø var en svært forurenset innsjø, men vi tror den blir bedre med tida. 1973 vedtok Stortinget verneplan for vassdrag. For å bevare Vansjøs verdi som natur- og rekreasjonsområde ble vassdraget i denne planen vernet mot ytterligere kraftutbygging. Vansjø er drikkevannskilde i Mosseregionen.
Fakta om Vansjø Navnet Vansjø er avledet av Varna sjor, som er det gamle navnet på Rygge sogn.Vansjø er Østfolds største innsjø, og er drikkevannskilde for Mosseregionen.Overflateareal: 35,9 km2Vannvolum: 263,9 millioner m3Strandlinje: ca 250 km.Gjennomsnittsdyp: 7,4 mStørste dyp: 41 m.Vannets teoretiske oppholdstid: ca. 9 måneder
Vansjø er alles ansvar Vårt samfunn og måten vi forvalter våre liv og våre ressurser på er blitt så vrangfokusert at vi ikke en gang innser at vi ødelegger vårt eget livsgrunnlag – til tross for at det skjer rett utenfor våre vinduer.Det er åpenbart at vi mennesker er avhengige av at naturens økosystemer opprettholdes og er i naturlig balanse. Naturens økosystemer tar hånd om avfallet vi ikke kan håndtere selv, det renser lufta vi puster inn, vannet vi drikker, og de forsyner oss med energi og materie som driver våre økonomiske systemer. Nordmenn vet i tillegg å sette pris på de positive effektene det å tilbringe tid i naturen gir oss både psykisk og fysisk.
Det er da for meg en gåte at vi lar mer og mer natur gå til spille til fordel for kortsiktig, økonomisk verdiskapning. Det koster oss som mennesker, lokalsamfunn og land dyrt at vi ikke klarer å opprettholde et bærekraftig livsgrunnlag for Vansjø og tilhørende vassdrag. Det er ikke bare tap av verdier i kroner og øre dette medfører, men tap av verdier i både natur, kultur og økonomi.
HVORFOR? Idyllen Vansjø har en egenverdi som ikke kan måles i penger, hvorfor går innsjøen da til spille til fordel for kortsiktig økonomisk verdiskapning? (Foto: Terje Holm)Naturverdier
Frisk natur og biologisk mangfold har en egenverdi som ikke kan måles i penger, på lik linje med at man vanligvis ikke verdsetter familie og venner i penger.
Arne Næss la dette til grunn som et faktum og hovedbegrunnelse for at vi skal ta vare på våre økosystemer og ikke- menneskelig liv. Næss regnet vassdrag og dets økosystemer og biologiske mangfold som eksempler på ikke-menneskelig liv. Morsaprosjektet har som et av sine mål å ta vare på det biologiske mangfoldet og økosystemene i og rundt vassdraget, og mener at disse er så unike at det er i nasjonal interesse.Kulturverdier
Med kulturelle verdier menes det som har verdi for samfunnet og menneskenes sosiale systemer. Vansjø og de tilhørende vassdrag har en vassdragsnatur med rike muligheter for varierte naturopplevelser og friluftsliv. Vassdraget er et rekreasjonsområdet for både oss som bor rundt og tilreisende.
Den lokale turistnæringen lider under Vansjøs nåværende tilstand.. Innovasjon Norge har geoturisme som en av sine satsningsområder, med bakgrunn i at etterspørselen etter slike tilbud har økt internasjonalt og Norge har rikelig med naturressurser for formålet. Mosseregionen er et ypperlig område for geoturisme, og Vansjø er et av satsningsområdene som vurderes i et strateginotat som er under utarbeiding for Moss og Omegn Turistsenter.
Folkehelsen i og rundt Vansjø berøres også av økosystemets dårlige forfatning, skal vi tro WHO og den nyeste forskningen på forebyggende helse. "Healthy Cities"-prosjektet, som Østfold i november 2006 ble del av, legger denne oppfatningen til grunn. Prosjektet anerkjenner at bærekraftig bruk av naturens økosystemer er en av betingelsene for sunn folkehelse.Økonomiske verdier
Vansjøs nåværende tilstand bidrar til tap av økonomiske verdier. Vassdraget er hovedsakelig forurenset av overgjødsling i form av fosfor vasket ut i vassdraget fra nærliggende jordbruk som anvender kunstgjødsel. Kunstgjødsel består av begrensede ressurser og mye av gjødslet renner ut i vassdraget, med forurensning og algeoppblomstring som resultat.
Dette er dårlig ressursforvaltning når man vet at avrenningen kan fanges opp og gi gode vekstvilkår for kantvekster, enten i form av busker, trær eller halm. Slike vekster brukes i Sverige med gode resultater for å kraftig redusere avrenning og høstes jevnlig for brensel i varmeanlegg. Asken fra slikt biobrensel brukes da som erstatning for kunstgjødsel i jordbruket.
Energivekster kan i tillegg brukes for å rense kloakk, som samtidig er en fullverdig erstatning for kunstgjødsel. Ved Bjørnerød i Våler brukes det i dag et slikt biologisk filter som en del av kloakkrensingen.Vårt ansvar
I tiltaksanalysen fra 2001 ble det satt opp tiltak som måtte gjøres umiddelbart for å unngå forverring. Disse tiltakene beløper seg til 200 millioner kroner, og øker for hvert år tiltakene lar vente på seg.
Tiltakene løser imidlertid ikke problemene. En bærekraftig Vansjø med tilhørende vassdrag på lang sikt er ikke bare kommunens, statens eller bøndenes ansvar, men alle som hører hjemme i regionen har ansvar for å sørge for et bærekraftig livsgrunnlag for seg selv og sitt lokalsamfunn, gjennom en forsvarlig og langsiktig forvaltning av verdier i både natur, kultur og økonomi.
Bærekraftig bruk av naturens økosystemer er en av betingelsene for sunn folkehelse, skriver Joakim Sveli
|
|
|
|
|
|
|
|
Statistics |
Brukere: 393
Nyheter: 111
Nettlinker: 5
Besøkende: 59074
|
|
Who's Online |
|
Vi har 6 gjester her nå |
|
|
|
|
Antall Besøk |
|
59074 Besøkende
|
|
|
|
|
Alt om Vansjø 
