Oksnøen - et barndommens rike

Ennå finnes det mange idyller i Vansjøs vidunderlige verden av krokete fjorder, trange sund og skogkledte øyer. ”Oksen” er et slikt sted. Hvert år opplever tusenvis av barn og unge på sommerleir og leirskole dette bortgjemte paradiset. Men vil det vare?

EDMUND SCHILVOL

BADEGLADE: Elise Simonsen (7), datter av Sonja og Eivind og øyas kronprinsesse. Her sammen med Christian Skamarken (11). Han er på øya for fjerde sommer på rad og nyter sin tredje periode så langt i år.

Av: EDMUND SCHILVOLD

Vien til Oksnøen peker seg ikke ut. Den begynner som en tilfeldig sidevei i Karlshus i Råde, smyger seg under E6 og svinger seg ned mot Vansjøs sørlige bredder gjennom frodig kulturlandskap. Så møter den plutselig det glitrende vannet. En liten flik av ferskvann som hemmelighetsfullt forsvinner bak odder og nes, men som likevel fortsetter langt, langt innover i det ukjente. Bukter og viker omfavner sommergrønne sivgarder, sola steker på blankskurte svaberg. En båt dupper i solgangsbrisen. Langs horisonten står skogen storvokst og tett, som om den vil beskytte denne fredens plett mot alt det som finnes bortenfor - alt det som kalles utvikling, framskritt og effektivitet.

En beskjeden liten bru fører ut på øya - ut på Oksnøen - og veien bukter seg videre. På den ene siden reiser skogen seg, på den andre skimrer vannet mellom spredte trestammer. Et gammelt småbruk og noen hytter passeres, og så, bak neste kolle, dukker sommerleiren fram. Hytter og hus i brunbeiset tre, omgitt av krokete furuer og lyngkledde rabber, grønne plener og hviskende løv.

Holder stand

Like nedenfor venter vannet. En rad av fargeglade kanoer inviterer til padletur. Litt lengre bort venter fortøyde båter på besøk. En badebrygge leder ut fra land.

Vannet viser seg å se uventet bra ut. Sikten er som den pleide å være andre steder i Vansjø sommerstid, uten noen illevarslende grønnfarge. Storefjorden holder ennå stand mot giftalgene.

Måtte stengt

Oppe ved hovedhuset har bestyrer Sofie Simonsen ankommet. Hun ønsker velkommen og inviterer til kaffe på hovedhusets veranda. Hun og de ansatte er i full gang med å forberede seg på nytt besøk. En ny periode er i ferd med å begynne, og om noen timer vil forventningsfulle barn og unge igjen fylle sommerleiren med liv og røre.

Sofie framhever at Oksnøen ikke er berørt av de mye omtalte giftalgene. Etter at Vansjøs tilstand fikk mer oppmerksomhet i de riksdekkende avisene har hun fått en del telefoner fra engstelige foreldre, men hun har kunnet berolige dem med at vannet i Storefjorden ennå er helt ufarlig for badende.

- Vi måtte bare stengt dersom barna ikke kunne bade. Men heldigvis er det ikke slik. Vi driver jo en bedrift og har omkring 3000 barn innom i året. Ingen tar seg tid til å skrive om at problemene ved Moss ikke gjelder her i Råde. Her er ikke vannet grønt i det hele tatt, påpeker Sofie.

Barnas feriested

Oksnøen er ikke akkurat blant landets mest kjente feriesteder. Sofie understreker at det aldri har vært behov for noe særlig markedsføring.

- Vi annonserer veldig lite. Mange tar kontakt fordi de har hørt om oss gjennom familie, venner og bekjente. Tidligere kom de fleste fra Oslo, men nå kommer det også en del fra Drammen og Østfold, og det er jo veldig hyggelig, smiler Sofie. Hun understreker at Oksnøen ikke er noen tradisjonell feriekoloni for bybarn som ikke har noe sted å være.

- De fleste av kundene våre er ressurssterke foreldre. Barna kommer hit etter eget ønske for å feriere sammen med andre barn, og mange kommer tilbake igjen og igjen fordi de liker seg så godt. Alle aldre, fra sju til fjorten, leker sammen og tar vare på hverandre, smiler Sofie.

Sammen med mannen Eivind overtok Sofie driften av leirstedet i 1993. Det var Eivinds besteforeldre, Bengt og Lolle Simonsen, som la grunnlaget for det hele da de i 1934 kjøpte Oksnøen og flyttet dit fra Oslo.

Olympiade og indianerkrig

Sofie, Eivind og de ansatte organiserer en mengde morsomme og uhøytidelige aktiviteter for barna. ”Oksniaden” er øyas egen olympiade, med leker, taler og tenning av den ”Oksnianske” ild. Indianerkrig er også populært. Ulike stammer males opp og drar ut i skogen. Siden kommer fredsmekling mellom ”høvdingene”. Nord på øya innbyr en taubane til luftige opplevelser med påfølgende utløsning av festet og stup i vannet. På slutten av oppholdet kommer ”Rettssaken”, komplett med aktor, forsvarer og dommere. Eller hva med pil og bue, volleyball, rappellering, seiling, ridning og kanopadling?

Oksnøen er forøvrig et selverklært monarki, komplett med ”konge”, ”dronning” og ”kronprinsesse”, ”regjering”, ambassadører og diplomater. Alle besøkende må selvsagt ha eget pass som blir behørig stemplet ved inn- og utreise.

Tar seg tid

- Vi må jo følge med i tiden, men vi satser på ”Oksnøen-ånden” - å la barn få være frie og få lov til å være nettopp barn. Barna får bevege seg rundt og være der de vil være.Vi har mange aktiviteter, men de viktigste går på det å bruke tid sammen med barna. Vi skal alltid være tilgjengelige for barna, og de skal føle seg prioritert.Vi ser jo at ”tidsklemmen” i samfunnet brer om seg, og mange av barna kommer hjemmefra med symptomer på stress. Noe er galt når barn på bare 7-8 år har med seg hodepinetabletter som de selv tar når de får vondt, påpeker Sofie.

- Når de yngste legger seg, leser vi for dem. Det er noe mange foreldre ikke tar seg tid til. På dagen er kjøkkenet et midtpunkt. De som lengter litt hjem trekker inn dit og får trøst og noe ekstra godt på brødskiven. Så dra vi kanskje ut for å plukke blåbær. Ute i skogen kan du høre de prater med hverandre og koser seg. Når vi kommer tilbake, ser vi ikke ut, men det gjør ingenting. Bærene rører vi ut med sukker og spiser. Det er slike ting barna liker, og det vil vi ikke miste, sier Sofie engasjert.

Sikkerheten står alltid i fokus, uten at lederne lar dette ødelegge for barnas frihet. Alle ansatte må hvert år ta oppfriskningskurs i førstehjelp for å få lov til å fortsette å jobbe. I tillegg kommer livredningskurs og brannkurs. På vannet bruker alle vester, og ved bading er det alltid badevakter ute for å passe på. En egen sikkerhetssjef og klatreekspert sikrer at utstyret alltid er i topp stand.

Som barn, så voksne

Barn og unge er ikke de eneste som kan oppleve Oksnøens barnlige gleder. På våren, høsten og vinteren satser Sofie og Eivind også på bedriftsmarkedet. Dette har bidratt til at det nå er drift på Oksnøen nesten året rundt.

- Fra Oslo kommer store bedrifter med opptil 80 ansatte. ”Teambuilding”, som det heter så fint. De voksne kommer hit og gjør mange av de samme aktivitetene som barna. Noen har aldri sittet i en kano før, eller klatret i en vegg. På kvelden steller vi istand selskap og middager. Eller et litt annerledes julebord med fakkeltog og drinker ute i skogen.

- Vi har det kjempekult her. Det er derfor folk kommer tilbake og tilbake, smiler Sofie.