Abbor i Norge

 

Utbredelse

Abbor har to utbredelsesområder i Norge. Den sørlige utbredelse dekker storparten av Østlandet fra Lindesnes i Sør og stort sett øst for vannskillet helt opp til Sør-Trøndelag. Den Nordlige utbredelsen omfatter noen få vann og vassdrag i Troms samt store deler av Finnmark. I tillegg finnes abbor også noen få steder i Nordland og på Vestlandet.

Hvordan kjenne igjen denne fisken

Vel, hvem er det som ikke vet hvordan en abbor ser ut? Kroppsformen kan riktignok variere noe med ernæringen, men abboren er likevel nokså slank med en ofte markert pukkelrygg rett bak hodet. Den har to ryggfinner der den første har 13-15 stråler som stikker! Den andre finnen følger tett på og er mindre og mykere. Brystfinnene sitter rett bak gjellelokket som også kan stikke ubehagelig. Bukfinnene sitter tett sammen, og gattfinnen er fri med rett kant. Abborens hode utgjør omlag 25 % av kroppslengden. Det er små og mange tenner i munnen. Fargen er gjerne brungrønn på ryggen, mer grønn på sidene og buken er kremfarget. Ryggfinnene er mørke, og de vertikale mørke stripene på sidene kjennetegner abboren. Buk- og gattfinnene har gjerne en dyp, oransje farge.

 

Lyseren: Abbor på 1570 gram

Litt om levevis

Abbor er først og fremst en lavlandsfisk, men dens utbredelse er godt hjulpet av flittige hender opp i gjennom årene. Stille vann, sakteflytende elv og brakkvann er dens primære bolig. Abboren er stimfisk når ung, men eldre og helst større fisk kan opptre i mindre grupper eller på egenhånd.

Ernæringen

Yngre fisk spiser vanninsekter / larver. Eldre fisk spiser dessuten annen, gjerne litt småvokst fisk. Egne artsfrender er intet unntak. Abboren er dermed en rovfisk, og klassiske naturlige agn som mark/maggot eller små agnfisk er det mest naturlige valget. Etter stor abbor er det primært agnfisk eller kunstagn som balansepilk og sluker som gjelder.

Arten formerer seg

På våren, gjerne i mai, gyter abboren på grunt vann. Eggene legges i strenger rundt planter og røtter.

Generelt om abborvann

Abbor av god størrelse (som gjelder abbor over en kilo) finnes i de fleste større vassdrag som har abbor. Mindre vann kan inneholde store abborer dersom tilgangen på byttefisk i riktig størrelse er god. Stor abbor finnes garantert i Finnmark, men svært få rapporterer fangster derfra.

 

Abbor fra Pollevann

Fiske etter abbor

Abboren er en takknemlig art å fiske etter dersom man bare ønsker å fange arten. Mindre fisk hiver seg over mark, jigger, pimpler og mormyshka. Siden større abbor er rovfisk er det imidlertid agnfisk eller kunstagn som gjelder. Stor abbor kan være en flott utfordring, og den kjennes ofte igjen på den karakteristiske hoderistingen når den er kroket.

Noen vann med stor abbor

Frysjøen ved Kongsvinger
Steinsfjorden i Hole
Mjøsa ved Hamar
Nedre del av Glomma med Visterflo og Mingevannet
Lyseren i Spydeberg/Enebakk
Mjær Enebakk
Tunevannet ved Sarpsborg
Gjersjøen ved Kolbotn
Årungen i Ås
Vansjø i Råde, Rygge, Våler
Stiksvann i Rakkestad

K J E N N E T E G N:

Abboren kjennetegnes ved en høy kropp, kraftig ryggfinne med pigger
og en kraftig pigg på gjellelokket.Fargene er fra grønn til nesten
svart, med karakteristiske mørke kamuflasjestriper. Buk og gattfinne
er sterkt rødfarget. Abboren danner ofte tette bestander av småvokste
individ, ofte med lengder under 15-20 cm. I store og næringsrike sjøer
kan abboren nå en størrelse på 40-50 cm og veier i overkant av 3 kg.
Det er hunnabboren som blir størst.

U T B R E D E L S E:

Abboren er en østlig innvandrer.Den er relativt vanlig i indre strøk i Finnmark og i Passvikvassraget,samt noen vassdrag i Troms. I Sør-Norge er abboren naturlig
utbredt på Sørlandet, i østlandsfylkene og finnes opp til Røros i Sør-Trøndelag. På
Østlandet er abboren enkelte steder spredt ved menneskelig hjelp og forekommer i innsjøer
opp til omkring 1000 m o.h. www. VannInfo.no

L E V E S E T T:

Allerede som 1-åring kan en del av hannene bli kjønnsmodne, mens det hos hunnene først skjer etter 2 år.Spesielt i tette bestander er det vanlig med tidlig kjønnsmodning.
Gytingen skjer like etter isløsning fra april til juni ved en temperatur på 7-8 ºC. Hunnen har omkring 200 000 egg pr. kg kroppsvekt. Abboren er i utgangspunktet en generalist, dvs at den har et bredt næringsvalg med dyreplankton, bunndyr, landinsekter, og fisk. Spesielt i større
innsjøer hvor storvokste bestander forekommer, kan innslaget av fiskenæring i dietten være stort. I mindre vann kan abborens næringsopptak av bunndyr utgjøre det meste av bunndyrproduksjonen. Abboren er en relativt stasjonær fisk, men kan i enkelte lokaliteter ha
lengre næring og gytevandringer.